Treet i Bergen: Skreddersøm i tre

SOLID PLANTET VED SJØKANTEN ved Puddefjordsbroen i Bergen vil det 14 etasjer høye bolighuset Treet strekke seg mot himmelen i løpet av det neste året. Med en bærekonstruksjon i limtre og bygget med prefabrikerte moduler er det et banebrytende prosjekt som vekker interesse verden over. 
  – Det er størrelsen som gjør dette spesielt. Dette blir verdens høyeste bolighus i tre, konstaterer direktør Åge Holmestad i Moelven Limtre AS
  I fabrikken jobber de nå med å sette sammen fagverk på opptil 45 meter. Når bygget står ferdig vil deler av konstruksjonen være synlig både innvendig og utvendig. Treet bygges ved å stable moduler i tre i fire etasjer i høyden, med en sokkeletasje i betong, og bæreplattformer i femte og tiende etasje. 
  – Disse fungerer som et gulv for de neste etasjene og gjør at det er mulig å stable modulene videre oppover, sier Holmestad som forteller at valg av tre som materiale i dag også er et miljøvalg som stadig flere er opptatt av. 
  – Det handler om CO2-bindingen. For hver kubikkmeter treverk du bygger inn i ett bygg eller en konstruksjon, lagrer du mellom 700 – 1000 kilo CO2, opplyser han. 

RENESSANSE. Direktøren tror at det regnestykket er en av årsakene til at vi nå opplever en trebrurenessanse. Ved limtrefabrikken i Moelv har sju trebruleveranser å ta tak i når Treet er levert.
  – Dette blir vår travleste vinter noen gang, forteller han. – Det synes som om stadig flere også har fått med seg at limtre er et branntrygt alternativ.
  Holmestad mener dessuten å ha fanget opp at trenden med trebruer har slått an hos folk flest. 
  – Jeg har hørt flere eksempler på at lokale bruer omtales som «trebrua vår», noe jeg oppfatter som at de føler eierskap til konstruksjonen og liker den, sier han.  
  Åge Holmestad forteller at konstruksjoner i limtre ofte er konkurransedyktige på pris, men at det selvsagt ikke er sånn bestandig. Det er heller ikke naturlig å sammenligne pærer og bananer.
  – De som ønsker å bygge i tre, vil gjerne ha noe spesielt. Det blir jo helt urimelig å sammenligne den fineste trebrua med de rimeligste løsningene det går an å velge.

SPEKTAKULÆRT. Som eksempel på arkitektur utenom det vanlige, kan utbyggingen av Sognefjellshytta tjene som eksempel. Den populære turisthytta på Nord-Europas høyeste fjellovergang er nemlig i ferd med å få en ny attraksjon – et avansert tilbygg av høy arkitektonisk kvalitet. En unik konstruksjon i limtre binder nå de to eksisterende bygningene sammen og vil innvendig utgjøre en luftig storstue med utsikt til den storslagne naturen. 
  – En arkitektur som dette ville vært umulig uten bruk av limtre, sier Holmestad. 
  Han fremhever hvor lett det er å bearbeide treverk som materiale, og hvilke muligheter som ligger i nettopp limtre. 
  – Det er lett å forme limtre, både i form av tverrsnitt og i form av krumme bjelker. Dermed kan man konstruere nesten hva man vil i limtre, og nesten alt vi leverer er derfor skreddersøm, poengterer han. 
  Holmestad understreker at moderne, arkitekttegnede konstruksjoner i limtre stiller høye krav til presisjon, og at det ikke ville være mulig å lykkes med dette om arbeidet skulle utføres manuelt. 
  – CNC-styrt maskin har åpnet helt nye mulig-heter for prefabrikasjon. Det gir finere resultat enn ved tradisjonelle metoder og har gjort limtrekonstruksjoner som produkt mer konkurransedyktig. 

STORT SPENN. Holmestad forteller at også knutepunkts-teknologien har utviklet seg. Kort fortalt handler denne teknologien om punktene der to eller flere limtrebjelker møtes og skal sammenføyes. Måten store krefter blir overført på, er det avgjørende. Tidligere ble stålplater boltet fast på utsiden av limtreet, men i dag blir stålbeslagene frest inn med mellom 40 til 80 millimeters mellomrom. Det gir en mye bedre kraftoverføring fra en bjelke til en annen, og gjør det mulig å lage store frie spenn. Dessuten er estetikken forbedret.
  – Det ser i dag ut som tre er forbundet med tre, uten bruk av store stålbeslag, sier Holmestad, som legger til at de hadde kunnet levere spenn på 150 meter, om det hadde vært etterspørsel etter dette. 
  – Men det er fortsatt OL-arenaen Vikingskipet på Hamar som det lengste vi har levert, med et spenn på 96,4 meter, fastslår han.

×