Skogen i Norge binder cirka 70 % av det menneskeskapte CO2-utslippet i landet, ifølge Trefokus. Hvorfor er det da positivt å hugge skogen for å bruke materialene i trebygg og andre produkter av tre?

Fotosyntesen er en viktig grunn til det (se faktaboks). Treet bruker mest karbondioksid (CO2) når det vokser, og tar opp mindre CO2 når det er fullvoksent. Når treet dør på rot og råtner slippes karbondioksidet ut igjen i naturen. Men om treet hugges derimot, fungerer treet fortsatt som ett karbonlager. 

Miljøvennlig bygging - hvorfor bruke tre?
Inspirasjon til infografikk: Svensk trä - Skogen gör nytte.  

Hvorfor bør vi hugge skog?

For hvert tre som hugges i Skandinavia plantes det to nye trær, som i vekstfasen bruker mer CO2 en voksne trær. En gran er fullvoksen og hogstklar etter 45- 130 år, avhengig av hvor fort skogen vokser. Dette betyr at et aktivt skogbruk bidrar til å binde mer CO2 enn om skogen etter hvert dør på rot.  

Ifølge trefokus er det gjennom økt skogproduksjon fullt mulig å øke mengden bundet CO2 fra omtrent 1,2 milliard tonn CO2 i 2013 til 1,5 milliarder tonn om 60-70 år. 

Hvilke nytte gjør skogen som byggematerial?

Treet som byggemateriale er fornybart og miljøvennlig. Det krever lite energi å hugge og bearbeide tre. Det brukes i stor grad energi fra fornybare kilder når tømmeret bearbeides, i stede for energi fra olje. Dette gjør man i lave utslipp i produksjonsfasen.

Bygger man i tre i stede for andre byggematerialer reduserer det utslipp av klimagasser kraftig, ifølge en analyse gjort av Sathre & O’Connor (2010).

For eksempel bygger Trondheim kommune blant annet skoler i tre for å for å redusere kommunens klimagassavtrykk. 

Men! Hvor karbondioksidet kommer fra har betydning:  

Biogen karbondioksid frigjøres når trær og andre vekster råtner eller brenner. Det er type karbondioksid som allerede inngår i atmosfærens karbonkretsløp.

Fossil karbondioksid frigjøres når olje, som har ligget lagret i havbunnen i millioner av år, brennes. Den tilfører atmosfæren ny karbondioksid og dette er en stor utfordring for klimaet.

Det er altså kilden til karbondioksidet som påvirker hvor skadelig det er for miljøet, påpeker Svensk trä.

Fotosyntesen – hva var det igjen?

  • I barnålene til gran og furu finner vi klorofyll. Dette kan trærne bruke for å omdanne  karbondioksid (CO2), vann (H2O) og lysenergi til sukker (C6H12O6) og oksygen (O2).
  • En del av karbondioksidet gir treet vekstkraft. Resten av karbondioksidet lagres i treets  stamme, grener og røtter. Karbondioksidet blir lagret i trestammen som karbon – treet blir  altså et karbonlager.
  • Fotosyntesen gjør at når treet vokser frigjør det oksygen som vi mennesker trenger for å  puste. I løpet av et år vil for eksempel en normalt stor bjørk slippe ut nok oksygen som et  menneske trenger det året.