Moelvens historie

Vår mer enn 100 år lange historie omfatter sterke personligheter, skiftende tider og mange ulike produkter. I Moelvens tidslinje er det mange milepæler, og med konsernets vekst og utvikling de senere årene kommer merkedagene bare tettere og tettere.

1877
MOELVENS STAMFAR
Industripioneren Theodor Krogvig kjøpte fallrettighetene til Moelva i 1877 og startet Strømmen Brug. Krogvig konstruerte selv flere av maskinene som var nødvendige og det ble blant annet produsert trefat og hjul til kjerrer og vogner. Etter hvert solgte Krogvig bruket og med hjelp fra fire venner startet han Anderkværn Hjul- og Trævarefabrik langs Moelva.

1899
AKSJESELSKAPET MOELVEN STIFTES
Etter Theodor Krogvigs død  i 1998 kjøpte vennene virksomheten ved Anderkværn og stiftet den 24. juli 1899 Aksjeselskapet Moelven. De fire vennene satset 5000 kroner hver, eller rundt 1 million kroner regnet med dagens kronekurs.

1904 
DEN FØRSTE MERKEVAREN: OLJEKOKTE VOGNHJUL
I de første årene etter oppstarten i 1899 produserte Moelven snekker- og innredningsprodukter i tre. Men allerede i 1904 la virksomheten om produksjonen,  til produksjon av det oljekokte vognhjulet. Dette var et kvalitetsprodukt for hestekjerrer, og var sammen med et stort antall ulike typer vogner og kjerrer Moelvens merkevare fram til 1940-tallet.

På 10- og 20-tallet ble det også produsert møbler samt karosseri og lasteplan til lastebiler.

1945
RADIKAL OMLEGGING
Etter andre verdenskrig var Moelvens sortiment foreldet, og virksomheten gikk over til å framstille produkter som ble etterspurt i et moderne samfunn: ulike typer tilhengere for traktor og anleggsmaskiner, samt snøploger og gjødselspredere.

Den radikale omleggingen ble ledet av Johs Mageli, som tiltrådte som disponent og senere ble konsernsjef. Behovet for investeringer var stort , men tross betydelige vanskeligheter lyktes han å få på plass finansiering. Under Magelis ledelse utviklet Moelven seg til en solid industribedrift med et bredt sortiment.

1950
NY MERKEVARE: HUS PÅ HJUL
Nå startet produksjonen av det som skulle bli en ny merkevare for konsernet - «Moelven-hus på hjul», altså en moderne utgave av en mobil brakke. Disse mobile småhusene skulle komme til å bli svært populære og ble tatt i bruk innenfor skogbruket, i anleggsbransjen og oljesektoren. Av entreprenørene ble de kalt «Moelvenbrakka», mens de ansatte sa «hus på hjul».

60 -TALLET
SEKSJONSHUS PÅ SAMLEBÅND
Etter hvert startet Moelven produksjon av mer avanserte boliger – containerhus, seksjonshus og elementhus. Seksjonene ble produsert på flere samlebånd og ble montert i store fabrikkhaller. En slik industriell husproduksjon var helt ny i Europa. Konseptet ble videreutviklet til produksjon av ferdige huselement som ble levert direkte på byggeplassen for sluttmontering.

Fra slutten av 60-årene til slutten av 80-årene var Moelven en betydelig leverandør av bolighus og i enkelte tilfeller stod Moelven for utvikling av hele byggefelt. De ulike hustypene fikk stor utbredelse i Norge og Skandinavia.

HJULLASTER, DUMPERE OG KRANER
Ved starten av 60-årene startet Moelven utvikling av hjullastere, dumpere og mobilkraner. Kransortimentet ble senere utvidet til dekkskraner og bergingskraner og produksjonen fortsatte utover 70- og 80-tallet. I denne perioden produserte Moelven også flere typer tilhengere for militært bruk. Til tross for kommersiell suksess for flere av Moelvens produkter ble utviklingskostnadene til slutt alt for høye med det resultat at hele den mekaniske industridelen av konsernet ble avviklet på slutten av 80-tallet.

STARTEN PÅ LIMTRESUKSESSEN
Limte trekonstruksjoner  ble først tatt i  bruk i Europa på midten av 50-tallet. I 1960 startet Moelven med limtreproduksjon og markedet eksploderte på 70-tallet da Moelven ble markedsleder på limtre i Norge. I 1982 overtok Moelven den svenske konkurrenten Töreboda Limträ som hadde startet med industriell limtreproduksjon allerede tidlig på 1900-tallet. Moelvens limtreteknikk har de siste tiårene stått for mange av de mest oppsiktsvekkende prosjektene i konsernet.

70-TALLET
SKI OG HOCKEYKØLLER
Fra midten av 70-tallet og gjennom hele 80-tallet var Moelven involvert i skifabrikken Madshus som også produserte ishockeykøller.

TREKOMPONENTER OG SYSTEMVEGGER
I 1972  startet Moelven en ny fabrikk med produksjon av trekomponenter til blant annet hus. Produksjon av egen skurlast i stor skala ble påbegynt på 80-tallet. I 1989 kjøpte Moelven deler av Norema og med det kom produksjon av fleksible systeminnredninger – vegger, gulv og tak – til næringsbygg inn i konsernet.

1980
FØRSTE SAGBRUK – STARTEN PÅ EN NY EPOKE
I 1980 ble Moelven Mjøsbruket etablert– det første sagbruket i Moelven Industrier. Dette ble starten på et nytt og fremgangsrikt forretningsområde og innledningen til en ny epoke i konsernet. I løpet dette tiåret fortsatte konsernets vekst innen treindustrien gjennom oppkjøp av to store svenske sagbruk, Dalaträ i 1985 og Valåsens sågverk i 1988. Oppkjøpet og investeringene i Valåsen var Moelvens hittil største økonomiske satsing og Moelven hadde nå blitt en av Skandinavias største produsenter av industritre.

1981
MOELVEN BLIR BØRSNOTERT
Med en aksjekapital på 17,5 millioner norske kroner blir Moelven notert på Oslo Børs.

90-TALLET
STORE OMSTILLINGER I TURBULENT TIÅR
90-tallet startet med en dyp lavkonjunktur etter de ekspansive 80-årene. Det norske boligmarkedet falt, og Moelven avviklet sin boligproduksjon. Første halvdelen av tiåret var preget av store omstillinger, organisasjonsendringer og kostnadsreduksjoner i Moelven samtidig som treindustrien og limtreproduksjonen gikk svært bra. «Friskmeldingen» kom ved kjøpet av sagbruket/høvleriet Eidsvold Værk i 1995. I 1997 kjøpte Moelven Westwoods byggmodulfabrikk i Säffle og i 1998 overtok Moelven sagbruket Notnäs AB og Westwoodkonsernet i Sverige. Dette innebar nesten en dobling av treindustrivirksomheten.

1994
OL-GULL OGSÅ TIL MOELVEN
De 17. olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 ble en folkefest og en stor idrettslig begivenhet. Moelven leverte komplette bærende limtrekonstruksjoner til de store arenaene samt byggmoduler til mange anlegg som for eksempel deltakerlandsbyen. Moelvens konstruksjoner satte et tydelig preg på OL, og arbeidet frem mot arrangementet innebar et teknologisk sprang for bedriften.

1998
GARDERMOEN – UTSTILLINGSVINDU FOR MOELVEN
Akkurat som under OL ønsket den norske regjeringen at Norges nye hovedflyplass, Oslo lufthavn Gardermoen, også skulle preges av norsk byggekultur og -teknikk. I 1995 fikk Moelven det krevende oppdraget å konstruere, produsere og montere den bærende limtrekonstruksjonen til terminalbyggets ellipseformede tak. Det var verdens hittil største trekonstruksjon i sitt slag. Gardermoen, som åpnet i 1998, ble for Moelven et enda mer prestisjefylt oppdrag enn OL-arenaene.

1999
MOELVEN 100 ÅR
I 1999 feiret Moelven sitt 100-års jubileum. Innen konsernet finnes det en rekke selskap som er enda eldre enn morselskapet og aller eldst er Eidsvold Værk med aner tilbake til 1670-tallet. I jubileumsåret stiftet Moelven sammen med de svenske treindustrikonsernene Bergkvist-Insjön og AB Karl Hedin et nytt råvareselskap i Sverige, Weda Skog, for å sikre tilgangen på råvarer.

2000
20 NYE PRODUKSJONSANLEGG PÅ FIRE ÅR
I år 2000 overtok Moelven det norske konsernet Forestias treindustrivirksomhet og økte dermed omsetningen med 1,3 milliarder norske kroner. Konsernet fikk tolv nye produksjonsanlegg, og antall ansatte steg med 820 personer.

Samme år deltok Moelven ved verdensutstillingen EXPO 2000 i Hannover sammen med Nærings- og Handelsdepartementet og ledende norske bedrifter. Moelven bygde også den norske paviljongen.

2001
MOELVEN FÅR FINSKE EIERE
Det finske skogkonsernet Finnforest ble i 2001 hovedaksjonær i Moelven etter kjøp av aksjer fra norske og svenske skogeiere. Til sammen utgjør foretakene Europas største treindustribedrift. I 2002 slettes Moelven fra noteringer på Oslo Børs.

2003
LENGSTE TREBRO
Verdens lengste trebro til da åpnes i Flisa, over elven Glomma. Broen er bygget med limtrekonstruksjoner fra Moelven.

2004
FAMILIEN AV PRODUKSJONSANLEGG VOKSER
Det norske sag- og høvlerikonsernet Are ble solgt til Moelven som dermed fikk seks nye produksjonsanlegg, hvorav fem i Sverige. Moelven overtok samme år Mobilarum AB i Värmland som produserte modulbygg, og fikk to nye produksjonsanlegg i Sverige med 150 nye medarbeidere.

2006
MOELVEN FÅR NORSKE EIERE
Den 15. desember 2006 inngikk Eidsiva Vekst AS og skogeierforeningene Glommen Skog BA, Mjøsen Skog BA, Havass Skog BA, AT Skog BA og Viken Skog BA en avtale med hovedeieren Metsäliitto og overtok Finnforests aksjepost.

2007
MOELVEN KJØPER TRYSIL SKOG
I november 2007 kjøpte Moelven treindustribedriften Trysil Skog AS, med 57 ansatte. Trysilanlegget blir en del av Moelven Wood.

NY DELEIER INN I MOELVEN
I desember 2007 inngikk Felleskjøpet Agri BA en avtale med Eidsiva Vekst AS om å kjøpe 40 prosent av Eidsivas Moelven-aksjer. Kjøpet ble gjennomført gjennom selskapet Eidsiva MI AS som Eidsiva og Felleskjøpet eier sammen.

ET ÅR MED REKORDRESULTAT
Moelvenkonsernet fikk i 2007 et rekordresultat på nesten en milliard norske kroner, og året ble ett av de beste noensinne innen den tremekaniske industrien.

2008
NOMINERT I WORLD BUILING OF THE YEAR 2008
Administrasjonsbygget til Viken Skog BA utenfor Hønefoss i Norge ble nominert i konkurransen World Building of the Year 2008 på World Architecture Festival i Barcelona, i klassen for kontorbygg. Bygget inneholder massivt tre og limtre fra Moelven MassivTre AS og Moelven Limtre AS.

STORE LIMTREPROSJEKT I SVERIGE OG NORGE
I løpet av 2008 gjennomførte Moelven flere oppsiktsvekkende limtreprosjekter, som utvidelsen av terminalen ved Gardermoen og en ny idretts- og arrangementsarena med limtrekonstruksjoner i taket – Göransson Arena i Sandviken, Sverige.

2009
DET STORE TILPASNINGSÅRET
I kjølvannet av finanskrisen og det største fallet i økonomisk aktivitet i Europa siden andre verdenskrig, er det nødvendig med store tilpasninger i organisasjonen.

I det store tilpasningsåret var det likevel noen lyspunkter: Trelastprodusenten Moelven Van Severen i Namsos fylte 160 år, og produksjon av det nye prisbelønte, isolerte bindingsverket Iso3® startet opp hos Mjøsplast AS i Moelv. Og i Danmark overtok Moelven driften av Odense Savværk.

2010
PRISVINNENDE ARKITEKTUR OG DESIGN
Sverige og Norge vant henholdsvis gull for kreativitet og sølv for beste arkitektur og design under Expo 2010. Begge paviljongene var i stor grad basert på limtrekonstruksjoner fra Moelven.

Moelven ByggModul AS fikk bestilling på 750 fullt møblerte moduler til en verdi av 120 millioner kroner til en anleggsforlegning i forbindelse med byggingen av en fabrikk i Canada.

Moelven ble enige med eierne i Sør-Tre Bruk AS, bestående av Sør-Tre Bruk AS i Sannidal og Granvin Bruk AS i Hardanger, samt Eco Timber AS om kjøp av deres aksjer i selskapene. Dette ble gjort for å styrke Moelvens distribusjon, øke produktsortimentet og bredde kompetansen innen spesial – og tradingprodukter i tre.

SAMARBEIDET OM RÅVAREFORSYNINGEN BLE AVVIKLET
Etter 10 år vedtok eierne av virkesselskapet Weda Skog AB å avvikle samarbeidet. Formålet var å ta et nytt regionalt grep om råvareforsyningen til sagbrukene i Sverige ved å flytte Moelvens aktiviteter inn i Moelven Skog AB.

2011
SVERIGES STØRSTE TREBRO
Moelven Töreboda AB leverer Sveriges største trebro til Solna. Den er
181,5 meter lang, og den skal brukes i forbindelse med en omfattende trafikkomlegging ved Tomteboda Haga Södra i Solna.

TO VIKTIGE OPPKJØP
Oppkjøpet av plateprodusenten Vänerply gjør at et viktig produkt for Moelven innen platematerialer også blir egenprodusert. Som en del av konsernet inngår Moelven Vänerply i et større industrielt nettverk som bidrar til synergier innen blant annet råvareinnkjøp, distribusjon og marked.

Det blir også inngått avtale om kjøp av H-Profil som i hovedsak produserer komponenter i tre til vindusindustrien i Norge. Oppkjøpet svarer på markedets ønske om stadig mer bearbeidede komponenter i stedet for å bearbeide skurlasten selv.

PRISDRYSS
I juni ble Moelven Limtre og Hydra Tidal tildelt Schweighofer Prize 2011 for sitt innovative havkraftprosjekt med turbinblader i limtre. Og under Bygg Reis Deg-messen på Lillestrøm ble Moelvens revolusjonerende stender Iso3 hedret med Innovasjonsprisen 2011. Stenderen er en spesialtilpasning til de nye byggeforskriftene, og fremskrittet ligger i en innbygget kuldebrofjerner i polyuretan.

FANTASTISK ARKITEKTUR
Det nye kulturhuset i Vennesla ble nominert til prisen «Beste byggverk» i Norden. Det spektakulære bygget preges av de 27 limtredragerne fra Moelven som krysser himlingen, rammer inn rommet og strekker seg utover på gulvet. Ved enden av buen danner konstruksjonen nisjer som inneholder bokreoler og sitteplasser – små lesehuler. Nominasjonen vakte betydelig oppmerkesomhet og ble omtalt i en rekke medier.

SEKS ETASJER MED BINDINGSVERK I TRE
For første gang ble hus på seks etasjer oppført med Trä8-systemet fra Moelven Töreboda, et søyle-/ bjelkesystem basert på limtrebjelker og skivematerialet Kerto Q. Trä8 ble valgt fremfor betong av byggherren bak to seksetasjers hus i Askim utenfor Göteborg. Den reduserte vekten gjorte at husene kunne  bygges på den eksisterende grunnmuren. En annen gevinst var at den eksisterende kjelleren kunne beholdes, da Trä8 i seks etasjer gir samme vekt som et to etasjers bygg i betong.

KOMPLISERT PRESTISJEPROSJEKT GIKK TIL MOELVEN
Moelven Elektro fikk tilslaget på elektroarbeidet i Statoils nye hovedkvarter på 67 000 kvm på Fornebu. Foruten AV-anlegget, skal Moelven Elektro foreta alle elektroinstallasjoner i det nye bygget. Med inntil 60 elektrikere i sving samtidig er dette Moelven Elektros største oppdrag noen gang. Moelven har også fått oppdraget med levere systeminnredning til alle kontorene i det nye hovedkvarteret – nok et prestisjefylt og omfattende oppdrag.